Fotball-EM

Innenfor fotball er det ingen tvil om at det er verdensmesterskapet som er det store når det gjelder landslagene. Et fotball-VM har mye større status enn hva fotballen i OL har. Når det gjelder konkurranser for landslagene på europeisk nivå er det fotball-EM som er tingen. Denne turneringen betyr mye, mye mer enn hva UEFAs nyvinning Nations League betyr.

Selv om fotball-EM er av nyere dato enn fotball-VM, er det liten tvil om at denne turneringen etter hvert har fått høy status blant landene som både forsøker å kvalifisere seg til mesterskapet og hos de landslagene som oppnår suksess i den. Det siste henger nok også sammen med at de beste europeiske landslagene ved siden av Brasil og Argentina dominerer i VM, og at suksess i fotball-EM er nesten like vanskelig som suksess i fotball-VM.

Fotball-EM siden 1960

Europamesterskapet i fotball for menn arrangeres hvert fjerde år av det europeiske fotballforbundet UEFA. Turneringen så dagens lys på slutten av 1950-tallet, og fikk navnet Den europeiske nasjonscupen. Dette kom etter initiativ av Henri Delaunay. 

Med årene har dette utviklet seg til å bli et av Europas største og mest populære idrettsarrangementer. Det første EM-sluttspillet ble arrangert i Frankrike i juli 1960. Norge har kun deltatt i ett EM-sluttspill, og det var i år 2000 da mesterskapet gikk i Nederland og Belgia.

Dagens turneringsformat i fotball-EM

Siden mesterskapet i 2016 har turneringen bestått av 24 lag. Det betyr 6 grupper med 4 lag i det innledende gruppespillet. De to beste lagene i hver gruppe går videre til finalerundene, og det samme gjør de fire beste gruppetreerne. Det betyr at hele 16 lag går videre til åttendedelsfinalene, før veien går videre via kvartfinaler og semifinaler til to lag møtes i EM-finalen. Siden det ikke spilles bronsefinale i fotball-EM består et mesterskap av 51 kamper.

Endringer av fotball-EM gjennom tidende

Sammenlignet med hva fotball-EM er i dag så var de første europamesterskapene ganske så beskjedne. Fotball-EM ble avviklet i rent cupformat hvor 4 fire lag møttes til semifinaler, bronsefinale og finale i sluttspillet. Med andre ord bestod fotball-EM av 4 kamper og hele mesterskapet ble frem til og med 1976 avviklet over 4 til 5 dager.

Kvalifiseringen til de to første mesterskapene i 1960 og 1964 bestod av to kamper i førkvalifisering/første runde, åttendedelsfinaler og kvartfinaler, før de 4 lagene som fikk spille i sluttspillet ble klare. Fra og med 1968 til og med 1976 ble lagene inndelt i kvalifiseringsgrupper, før to kamper i kvartfinalene avgjorde om det ble EM-billett eller ikke.  

I 1980 ble mesterskapet utvidet til 8 lag og mesterskapet bestod av de 7 lagene som vant kvalifiseringsgruppen samt vertslandet. Dette ble det første mesterskapet med innledende gruppespill, hvor gruppevinnerne gikk til EM-finalen, mens toerne fikk spille bronsefinale. I 1984 møtte gruppevinnerne toeren i den andre gruppen i semifinalen. Og fra og med dette mesterskapet er det ikke blitt spilt bronsefinale i fotball-EM. 

Foran fotball-EM 1996 ble EM-sluttspillet utvidet nok en gang slik at det bestod av 16 lag. Det betød fire grupper i det innledende gruppespillet, før de to beste i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene. Slik var oppsettet for fotball-EM helt til mesterskapet ble utvidet til 24 lag foran mesterskapet i 2016. 

Mange land har arrangert fotball-EM

De to første mesterskapene gikk under betegnelsen Den europeiske nasjonscupen, men før turneringen i 1968 fikk det betegnelsen Europamesterskap. Gjennom årene er det mange land som har arrangert fotball-EM. Flere land har også gjort det flere ganger. 

Frankrike har vært vertsland 3 ganger (1960, 1984 og 2016). Italia har stått for fotball-EM 2 ganger (1968 og 1980) og det samme har også Belgia (1972 og 2000 sammen med Nederland)) Tyskland har arrangert fotball EM 1 gang (1988), men får sitt andre mesterskap i 2024.  

Spania, Jugoslavia, Sverige, England og Portugal har arrangert mesterskapet 1 gang hver. 3 ganger har to land arrangert fotball-EM sammen. Nederland og Belgia i 2000, Østerrike og Sveits i 2008 samt Polen og Ukraina i 2012. 

Mesterskapet i 2020 ble en jubileumsutgave som skulle spilles over store deler av Europa. På grunn av koronapandemien ble dette mesterskapet først avviklet sommeren 2021. Da ble kampene spilt i 11 forskjellige byer i 11 land. Disse landene var England, Tyskland, Italia, Aserbajdsjan, Russland, Romania, Nederland, Spania, Ungarn, Skottland og Danmark.

Tyskland og Spania har flest EM-titler

Til og med mesterskapet i 2021 har 16 fotball-EM gitt EM-titler til 10 forskjellige land. To land som ikke eksisterer lenger har også blitt europamestere i fotball. Sovjetunionen i 1960 og Tsjekkoslovakia i 1976. På medalje statistikken tilhører disse titlene Russland og Tsjekkia.

Det er Tyskland og Spania som har kunnet heve troféet flest ganger. Begge landene er blitt europamester i fotball 3 ganger. Spania vant første gang på hjemmebane i 1964, før de vant to strake titler i 2008 og 2012. Spania er det eneste landet som har klart å forsvare en EM-tittel. Tyskland vant sine 3 titler i 1972, 1980 og 1996. 

Frankrike har vunnet EM 2 ganger. Første gang på hjemmebane i 1984, og deretter i 2000. Italia har også vunnet fotball-EM 2 ganger. Den første triumfen kom på hjemmebane i 1968, mens den andre kom i jubileumsmesterskapet i 2021. Nederland, Danmark, Portugal og Hellas er også blitt europamestere i fotball 1 gang.

Tyskland har flest EM-medaljer

Ser du på medaljestatistikken fra fotball-EM, er det Tyskland som har klart flest medaljer med 9. De har 3 av hver valør. Deretter er det hele 6 land som har 5 EM-medaljer. Dette er Spania, Russland, Tsjekkia, Italia, Portugal og Nederland. Frankrike har 4 mens 9 andre land har sikret seg minst 1 EM-medalje. Siden det ikke er blitt spilt bronsefinale i EM siden 1980, er det automatisk blitt bronsemedalje på alle tapende semifinalister. 

Tyskland har spilt i flest EM-finaler

Gjennom EM-historien er det 13 land som har kommet seg til EM-finalen minst én gang. Av disse er det foreløpig blitt med én finaleopptreden for fem av dem. Laget med flest EM-finaler er Tyskland som har spilte i finalen hele 6 ganger. Tre av disse er endt med suksess, mens det ble tap i de tre andre. Det betyr at Tyskland er det laget som har både har vunnet (ved siden av Spania) og tapt flest EM-finaler. Tyskland er også det eneste landet med 3 strake EM-finaler (1972, 1976 og 1980)

Spania, Italia og Sovjetunionen har spilt 4 EM-finaler, mens Frankrike har kommet seg dit 3 ganger. Land som Tsjekkia/Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Portugal har vært i EM-finalen 2 ganger. Belgia, Jugoslavia og England er de enste landene som har vært i minst én finale uten å bli europamester.

Viste du at?

Det er mye som har skjedd i forbindelse med fotball-EM opp igjennom årene. Spesielt i de første mesterskapene. I 1960 valgte for eksempel (Vest-)Tyskland, Nederland, Italia og England å ikke delta i mesterskapet. Foran samme turnering fikk Sovjetunionen walkover i kvartfinalen i kvalifiseringen siden Spania trakk seg fra turneringen fordi de nektet å reise til Sovjetunionen.

I 1964 glimret fremdeles (Vest-)Tyskland med sitt fravær. Trekning til kvalifiseringen ga Sovjetunionen, Østerrike og Luxembourg walkover til andre runde. Samtidig valgte Hellas å trekke seg fra turneringen fordi de ble trukket mot den gamle fienden Albania. Luxembourg stod for en sensasjon i åttendedelsfinalen da de slo ut Nederland. I kvartfinalen spilt Luxembourg jevnt mot Danmark i kvartfinalen med 2–2 og 3–3 i de to obligatoriske kampene, slik at det måtte én tredje kamp til, før Danmark ble klare for fotball-EM etter 1–0-seier.

Til EM-finalen på myntkast

I 1968 ble EM arrangert i Italia, og etter at semifinalen mellom Italia og Sovjetunionen endte uavgjort, gikk vertsnasjonen videre til finalen på myntkast! Også finalen mot Jugoslavia endte uavgjort etter 120 minutter, men finalen ble derimot ikke avgjort på myntkast. Det ble i stedet spilt omkamp to dager senere. Den vant Italia, i en kamp hvor de foretok mange bytter fra den første finalen, og hvor de uthvilte italienerne ble for sterke for slitne jugoslaver.

Fotball-EM ble i 1976 arrangert i Jugoslavia, og dette sluttspillet ble en svært jevnspilt affære. Faktisk endte alle 4 kampene uavgjort etter 90 minutter. I semifinalene og bronsefinalen ble vinneren kåret i ekstraomgangene, mens EM-finalen måtte avgjøres på straffesparkkonkurranse. Det hele ble avgjort da Antonín Panenka scoret med en arrogant chip og sørget for EM-tittelen til overraskelseslaget Tsjekkoslovakia på bekostning av Vest-Tyskland.

I 1980 knep Belgia finaleplassen foran vertsnasjonen Italia. Lagene endte likt med antall poeng og samme målforskjell, men Belgia gikk til EM-finalen på flere scorede mål. I tidenes siste bronsefinale vant Tsjekkoslovakia til slutt over Italia, etter det som ble den lengste straffesparkkonkurransen i noe internasjonalt mesterskap. Det ble 9-8 på straffer i en kamp hvor det ikke ble spilt ekstraomganger.

EM-finalene i 1996 og 2000 ble avgjort på Golden Goal for første og siste gang.

Danmark ble europamestere uten å være kvalifisert til fotball-EM

Danmark ble nummer to i gruppen i kvalifiseringen til fotball-EM i 1992 poenget bak Jugoslavia. Dermed var de ikke kvalifisert til mesterskapet i Sverige. Før mesterskapet startet brøt det ut borgerkrig i Jugoslavia, og landet mistet dermed plassen i mesterskapet. Som gruppetoer fikk danskene denne plassen, og de takket for dette ved å vinne hele mesterskapet og sikre Danmark landets første EM-tittel i fotball.